I helvetes forgård - del 2

Skrevet av Merethe Mikkelsen

 

Den 21.10 reiste jeg nedover igjen til Libya. Med meg hadde jeg nesten 8000 kroner som var gitt av dyrevenner her i Norge. 8000 kroner ville strekke veldig langt og i tillegg til å kjøpe medisiner mat, var planen å kjøpe større bur til de dyrene som hadde minst bur. Jeg hadde også med meg en bærepose med leker som kattene og hundene skulle få.

 

Jeg skulle være i Libya i 9 dager, så jeg håpet at jeg skulle få gjort en god del på denne tiden. Dagen etter jeg kom, tok min mann og jeg turen tilbake til dyremarkedet i Tripoli. Det var tøft. Selv om jeg var godt forberedt.

 

Forrige tur delte vi ut øyedråper og øyesalver til dyrehandlerne, og denne gangen fant jeg ingen dyr med alvorlige infeksjoner på øynene. Heldigvis hadde dyrehandlerne fulgt dette opp noenlunde i alle fall. Men generelt var ikke tilstanden for dyrene blitt bedre i det hele tatt. Denne gangen fant jeg flere dyr som var mer eller mindre døende.

 

Spesielt to siamesiske kattunger stod det svært ille til med. Disse var ca 10 uker og var født i bur i følge dyrehandleren som hadde dem. De var svært dehydrerte og hadde luftveisinfeksjon.
   
  Spesielt den ene av dem hadde problemer med å puste og satt med åpen munn og hev etter pusten. Skulle denne katten overleve trengte den øyeblikkelig behandling.
   
  Den andre av dem satt apatisk i en krok i buret og reagerte ikke på noen ting. Planen min var ikke å kjøpe dyrene frie i første omgang, det vile bli alt for enkelt for dyrehandlerne. Men dette klarte jeg ikke se på, disse kattungene ville dø innen kort tid hvis de ikke fikk hjelp. Jeg spurte dyrehandleren hvor mye han skulle ha for dem og omsider klarte jeg å prute dem ned til 20 dinar (ca 100 kroner) pr stk. Dessuten kunne vi få moren veldig billig også fordi det var ingen som var interessert i å kjøpe henne likevel, sa han. Han viste oss et bur som stod i en mørk krok innerst i lokalet, der satt moren tynn og skrøpelig, like apatisk som ungene.
   
 
   
   
   
  Her er moren til kattungene. En fantastisk snill og harmonisk katt. Da vi kom hjem drakk hun en hel skål med vann før hun tok fatt på matskålen. Dyrene kan sitte i flere dager i burene sine uten å få vann. Sannsynligvis fordi de ikke skal tisse så mye, det blir jo bare ekstra arbeid for dyrehandlerne. Hver dag vi var på dyremarkedet tok vi med oss vannflasker for å gi til dem, noe dyrehandlerne noe motvillig lot oss få lov til.
   
 

Etter å ha sittet i bur hele sitt liv, var det en ny verden som åpnet seg da de fikk gå og bevege seg fritt. Underutviklet musklatur gjorde at de var svake og ble fort trøtte. Gud hvor vondt jeg fikk av dem da jeg så hvor gale det egentlig var fatt med dem.

 

Se film her

   
  Etter noen dager med god og næringsrik mat og et skikkelig bad begynner de små å leke så smått. Motorisk lå de på nivå med kattunger på ca 5 - 6 uker.
   
  Fra før har vi en hjemløs kattemor vi tok inn, med unger på denne alderen, så disse ble fort gode venner.
   
 

Etter bare to dager var vi så heldige å finne et nytt hjem til kattemoren. Søsteren til min mann bare forelsket seg helt i henne.

 

Nå har hun fått et flott hjem hos henne og familien.

     
  Kattungene skal få være sammen med de andre kattungene i noen uker slik at de "lærer" seg å være katt. De har så utrolig mye å ta igjen, og det er så fint og rørende og se framskrittene de gjør. Bare det å se dem hoppe ned fra sofaen eller løpe etter en ball er fantastisk.
 
  Kattemoren vi har er bare så fantastisk snill. Alle nye kattunger tar hun til seg uten å nøle. Her koser hun seg sammen med ungene.
     
  Mofasa kjøpte vi også fri. Han var kanskje ikke den mest dehydrerte og syke katten, men han taklet veldig dårlig å sitte inne i det lille buret. Vi kjøpte ham for ca 100 kroner.
     
 

På dyremarkedet ble vi kjent med Maram og foreldrene hennes. En herlig og dyrevennlig familie som også prøvde å hjelpe dyrene der. Familien adopterte Catrin og Mofasa og i ettertid har vi fått tilbakemeldinger om at det går kjempefint med dem. Maram og familien hennes vil dessuten hjelpe oss videre med det praktiske neste gang jeg skal til Libya.

     
  Denne katten la jeg merke til sist gang jeg var her. For over 1 måned siden satt hun i samme buret. Vi hadde egentlig ikke plass til flere katter hjemme, så med tungt hjerte kunne vi ikke gjøre annet enn å henge inn en leke med catnip til henne. Dyrehandleren som hadde henne kom bort til oss og spurte om vi var interessert i henne, i så fall kunne vi få henne gratis. Det var ikke det helt store salget på "vanlige katter" og han hadde hatt denne nå i nesten 2 måneder, sa han. Vi tok henne med hjem.
     
     
 

Det var hektiske dager jeg hadde nå på min siste tur - men utrolig givende. Sammelagt kjøpte vi fri 5 katter og fikk omplassert 3. Vi ble også kjent med en del mennesker som kan hjelpe oss videre med prosjektet. Å få spredt holdningsforbedrende informasjon er vel så viktig som å redde liv, og jo flere vi får med oss, jo bedre.

 

Tusen, tusen takk til dere fantastiske mennesker som har støttet prosjektet. Hele 8000 kroner kunne jeg ta med meg nedover. Pengene strekker så uendelig langt her og sammenlagt med alt brukte jeg ikke mer enn i underkant av ca. 3000 kroner. Her er en oversikt over hva pengene gikk til:

 

Medisiner til dyrehandlerne og kattene vi hentet: ca. 300 kroner. Tilsvarende pris i Norge er 2500 - 3000 kroner

Kastrering: 130 kroner

Sterilisering: 230 kroner x 3

Katter kjøpt fri: ca 400 kroner

Veterinærundersøkelse: 25 kroner x 5

Mat til kattene vi hentet og til dyrene på markedet: ca 800 kroner (for flere uker fram i tid)

Tepper, diverse: ca. 300 kroner

Leker til dyrenepå markedet: ca. 400 kroner

 

Neste gang jeg reiser har jeg derfor mer enn nok til å bruke på redningsarbeidet videre. Har også tenkt å få trykket opp holdingsforbedrende flyers. Jeg kan se at det nytter - selv om det går langsomt. Men ett sted må jo man alltid begynne...

     
 

Siste dagen før jeg skulle reise hjem gikk jeg forbi dyremarkedet. En ny kattunge var kommet inn fra en "oppdretter"...Jeg kunne ikke gjøre annet enn å gi den litt mat og en liten lekemus....

 

Neste gang, lille venn, jeg håper neste gang...

 
     
  God og næringsrik mat er viktig. De spiser nærmest "alt" vi gir dem.
     
  Veterinæren vi bruker er fantastisk flink og hjelpsom. Vi får gode priser på behandlingene og Royal Canin tørrfor.
     
  Under alle inngrepene fikk vi være med å se på. Spennende og interessant. Her er min mann med på å kastrere en av de hjemløse.
     
  Her sover gullungene.
     
  Side 1